Radioutstyr fra andre verdenskrig
En samling av radio- og sendeutstyr fra andre verdenskrig kompletterer nå utstillingen ved Norsk Radiomuseum i Sjøbygda ytterligere. Radiomuseet, som siden etableringen i 2006 årlig har tatt i mot 10 000 gjester, løfter med dette attraksjonsnivået ytterligere, og det med utstyr som er unikt også i verdenssammenheng.


SIS stasjonen ”BURI”
på Levanger.
Lederen Morten Koldås fikk med seg hjelpetelegrafistene Karl Holberg, Sigfast Sivertsen og Torbjørn Rønning og Arne Sivertsen samt Sturla Røiseng og flere som grenselos og kurèr. Senderen kom i drift den 24. oktober 1944. Buri mannskapet fikk i januar 1945 ordre om å kidnappe og ta med Henry Rinnan over til Sverige, men måtte gi opp etter å ha feilbedømt en mulig kontakt i Rinnans nærmiljø. Mannskapet på radiostasjonen BURI hadde lokale agenter inne på selve militærbasen til Tirpitz og dette var et av de viktigste etterretningsobjekt under den 2. verdenskrig. Alle meldinger fra Norge om troppetransporter, konvoier og forflytninger av de store tyske slagskipene var av avgjørende betydning for at engelskmennene skulle kunne sette inn motoffensiv og omgrupperinger. Churchill ga ordre om at samtlige telegram fra radioagentene langs norske-kysten skulle overbringes han med kurèr, uansett når på døgnet det måtte være. Tyskerne brukte store resurser på peiling av kortbølgesenderne og sendingene var derfor til enhver tid forbundet med den største livsfare.
Sabotasjegruppene og spesielt en, eller to i Oslo området har fått urettmessig mye oppmerksomhet i forhold til radioagentene, grenseloser og kurèrer. Levanger og Trøndelag hadde også sine eksempler av Max Manus og ”Kjakan” Sønsteby.

Hitler hadde gitt ordre om at alle som var involvert i radio
sendinger til England skulle henrettes på stedet. Heldigvis for mange overså Gestapo denne ordren, etter som de ønsket å presse agentene for opplysninger om det spionnettverket de jobbet for. De som drev med illegalt arbeid bar vanligvis på seg to kapsler, én som gjorde dem syke og én som tok livet av dem i løpet av få sekunder (cyanid/blåsyre). Under arrestasjonen av Sweetheart-konstruktøren Willy Simonsen, tok han kapselen som gjorde ham syk, og han ble raskt brakt til Ullevål sykehus. Herfra klarte han i februar 1942, godt hjulpet av motstandsfolk, å flykte til Sverige. Herfra ble han fløyet til England og der blant annet engasjert i konstruksjon av en minityrmottaker for kortbølge. I juni 1944 var det ca. 100 illegale sendere i Norge, av totalt ca 300 i hele Vest-Europa. I en evaluering konkluderte Dwight D. Eisenhower og Winston Churchill med at ingen enkeltgruppe bidro så mye som radioagentene til å forkorte krigen, de alene kanskje så mye som tre måneder. De tyske flåtebasene i norske fjorder, Murmansk-konvoiene og nærheten generelt til Nord-Atlanteren ga Norge topp prioritet i Europa innen alliert etterretning, og radiosamband var hovedkanal for etterretningsrappportene.